Distribusjonsformer for varme i en bolig

Vannbåren varme

I dag er vel vannbåren varme en av de mer fleksible. Varmt vann blir ført rundt i rør til radiator eller i rør i gulvet.

Av fordeler kan vi nevne at vi kan velge flere former for oppvarming av vannet som føres rundt i huset. Man kan blant annet bruke olje, elektrisitet, varmeveksler eller fjernvarme. Man kan også koble til jordvarme for å spare energi.

Varmen blir også akkumulert så hvis strømmen går så vil det ta en stund før vannet i berederen og rørene er nedkjølnet. Vi vil også nevne at ved vannbåren varme vil en ikke brenne støvet slik som ved panelovner.

Ulempen er at det kreves kostbare installasjoner.

Luftbåren varme

Luften blir varmet opp i et ventilasjonsanlegg. Ved å bruke varmevekslere kan man her bruke luft eller jordvarme for å spare energi. Luften føres rundt i kanaler med vifter. Fordelen her er at rommet blir både varmet og ventilert på samme tid. Varmen blir også fordelt jevnt og bedre i forhold til mange andre varmesystem.

Som ved vannbåren varme kan man gjenbruke varmen som kommer i retur. Man tar da ut varmen ved bruk av varmeveksler. Den dårlige luften blir ført ut av huset.

Her er det også noen ulemper. Blant annet kan det medføre at kald luft blir trukket inn fra vinduene. Dette kan avhjelpes ved å benytte godt isolerte vinduer. En annen ulempe er at lukt og støv blir ført rundt i anlegget.

Direktevirkende varme

Direktevirkende varme kan vi få fra blant annet elektriske ovner, kaminer, peiser og vedovner.

Fordelen ved direktevirkende ovner er at de er rimeligere å installere en luftbåren eller vannbåren varme. Både innkjøp og montering av en elektrisk ovn er noe av det billigste man kan gjøre for å få varme. En vedovn eller peis er dyrere å installere men er stort sett billigere enn å installere luft- eller vannbåren varme.

Ulempen er at det som regel er dyrere i drift. Det er heller ikke mulig å benytte varmeveksler fra luft eller vann. Man kan da ikke utnytte gratis varme.